Hopp til innhold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ordensherre (diskusjon | bidrag)
Patruljører
125 097 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
Kimsaka (diskusjon | bidrag)
Patruljører
204 723 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
 
(14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}
'''Indro Montanelli''' (født [[22. april]] [[1909]] i [[Fucecchio]] i [[Toscana]] i [[Italia]], død [[22. juli]] [[2001]] i [[Milano]]) var en italiensk [[journalist]] og historiker.
'''Indro Montanelli''' (født [[22. april]] [[1909]] i [[Fucecchio]] i [[Toscana]] i [[Italia]], død [[22. juli]] [[2001]] i [[Milano]]) var en italiensk [[journalist]] og forfatter.


==Liv og virke==
==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
=== Bakgrunn===
Montanellis karriere begynte ved [[Universitetet i Firenze]] på begynnelsen av [[1920-tallet]], der han skrev en avhandling om [[Benito Mussolini]] og hans [[fascisme]].{{tr}}
Montanellis begynte å studere ved [[Universitetet i Firenze]] på [[1920-tallet]].


===Soldat===
===Soldat===
Da Mussolini erklærte krig mot [[Abyssinia]] med den hensikt å gjøre Italia til et verdens[[imperium]], forlot Montanelli umiddelbart sitt journalistiske arbeide og han meldte seg frivillig [[verneplikt]] til krigen mot Abyssinia. Han trodde da, sammen med mange andre italienere på denne tiden, at dette var muligheten for at Italia skulle bli et imperium.{{tr}}
Da Mussolini erklærte krig mot [[Keiserriket Etiopia|Abessinia]] med den hensikt å gjøre Italia til et verdens[[imperium]], forlot Montanelli umiddelbart sitt journalistiske arbeide og han meldte seg frivillig [[verneplikt]] til krigen mot Abessinia.


Da han kom tilbake fra krigen i Abyssinia, ble Montanelli korrespondent i Spania for dagsavisen [[Il Messaggero]], der han opplevde den spanske borgerkrigen på nært å fra [[Francisco Franco]]s side.
Da han kom tilbake fra krigen i Abessinia, ble Montanelli korrespondent i Spania for dagsavisen [[Il Messaggero]], der han opplevde den spanske borgerkrigen fra [[Francisco Franco]]s side.


===Andre verdenskrig===
===Andre verdenskrig===
Den 1. september 1939 ble [[invasjonen av Polen i 1939|Polen invadert]] av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]. Montanelli ble sendt for å rapportere fra fronten i en [[Mercedes]] ledsaget av tyske statsfunksjonærer.{{tr}} Montanelli var den eneste personen i uformelle klær som var italiensk statsborger.{{tr}} I nærheten av byen [[Grudziądz]] ble bilen han satt i stoppet av en konvoi med tyske stridsvogner. På en av disse skal [[Adolf Hitler]] ha stått i egen person, kun noen få meter fra Montanelli.{{tr}} Det var lite å rapportere om den tyske invasjonen av Polen fordi den var gjennomført så raskt og var over i løpet av bare noen få uker.
Den 1. september 1939 ble [[invasjonen av Polen i 1939|Polen invadert]] av [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]. Montanelli var da i Berlin og rapporterte derfra.


Montanelli var også vitne til den tyske invasjonen av [[Norge]] i april 1940, men han ble arrestert av den tyske hæren for sin fiendtlighet mot den tysk-italienske alliansen.{{tr}}
Montanelli var også vitne til den tyske invasjonen av [[Norge]] i april 1940.


Med Italias inngang i den [[andre verdenskrig]] i juni 1940, ble Montanelli sendt som krigskorrespondent til [[Frankrike]] og senere til [[Balkan]]. Etter å ha vært vitne til krig og store materielle ødeleggelser på Balkan, og den katastrofale italienske invasjonen av Hellas, besluttet Montanelli å slutte seg til [[partisan]]-bevegelsen mot det fascistiske regimet i Italia.{{tr}} Montanelli ble tatt til fange av tyskerne og dømt til døden, men han klarte å unnslippe.{{tr}}
Med Italias inngang i den [[andre verdenskrig]] i juni 1940, ble Montanelli sendt som krigskorrespondent til [[Frankrike]] og senere til [[Balkan]].


===Etterkrigstiden===
===Etterkrigstiden===
I 1945 mens han gjemte seg i [[Sveits]], ga Montanelli ut romanen ''Drei Kreuze'', som senere dukket opp på italiensk med tittelen ''Qui non riposano'' (Her kan de ikke hvile).
I 1945 mens han gjemte seg i [[Sveits]], ga Montanelli ut romanen ''Drei Kreuze'', som senere dukket opp på italiensk med tittelen ''Qui non riposano'' (Her kan de ikke hvile).


Gjennom hele sin karriere beholdt Montanelli en idiosynkratisk og spesielt udiplomatisk stil, selv om disse meningene ofte gjorde ham svært upopulær blant hans jevnaldrende journalister og arbeidsgivere.{{tr}} Dette blir spesielt godt illustrert i hans bok ''La stecca nel Coro'' (som kan oversettes med «Gå mot strømmen»).{{tr}} Montanelli grunnla avisen ''Il Giornale'' som han ledet etter å ha blitt sparket fra ''[[Corriere della Sera]]'', i oktober 1973.
Montanelli grunnla avisen ''Il Giornale'' som han ledet etter å ha sluttet i ''[[Corriere della Sera]]'', i oktober 1973.


Den 2. september 1977 ble Montanelli skutt fire ganger i bena av medlemmer av [[De røde brigader]] i ''Corriere della Sera''.{{tr}}
Den 2. september 1977 ble Montanelli skutt fire ganger i bena av medlemmer av [[De røde brigader]].


I 1994 ble Montanelli tildelt utmerkelsen International Editor of the Year Award fra World Press Review.{{tr}} I 1996 ble Montanelli tildelt den spanske utmerkelsen [[Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora]].
I 1994 ble Montanelli tildelt utmerkelsen International Editor of the Year Award fra World Press Review.{{tr}} I 1996 ble Montanelli tildelt den spanske utmerkelsen [[Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora]].

== Verker ==
=== Autobiografisk ===
* ''Guerra e pace in Africa Orientale''. Vallecchi, Firenze 1937 (Memoarer)
* ''Incontri''. Longanesi, Milano 1950ff
# ''Pantheon minore''. 1950.
# ''Tali e quali''. 1951.
# ''I rapaci in cortile''. 1952.
# ''Busti al pincioi''.
# ''Facce di bronzo''.
# ''Bella figure''.
* ''Lettere a [[Leo Longanesi|Longanesi]]''. Longanesi, Milano 1955.
* ''Tagli su misura''. Rizzoli, Milano 1960.
* ''Caro direttore''. Rizzoli, Milano 1991.
* Paolo Di Paolo (bearb.): ''Nella mia lunga e tormentata esistenza. Lettere da una vita''. Rizzoli, Milano 2012.
* ''Caro lettore''. Rizzoli, Milano 1998.
* Eugenio Melani (bearb.): ''La stecca nel coro 1974–1994. Una battaglia contro il mio tempo''. Rizzoli, Milano 2000.

=== Skjønnlitteratur ===
* ''XX Battaglione eritreo''. Panorama, Milano 1936.
* ''Ambesà''. Garzanti, Milano 1939.
* ''Giorno di festa''. Mondadori, Milano 1939.
* ''Gente qualunque''. Bompiani, Milano 1942.<ref>Innhold: Giorno di festa. – Qui non riposano.</ref>
* ''I libelli'' Rizzoli, Milano 1993, ISBN 88-17-11586-X.<ref>Innhold: Mi marito Karl Marx. – Il buonuomo Mussolini. – Addio, Wanda!.</ref>
* ''Gli incontri''. Rizzoli, Milano 1961.
* Eva Timbaldi Abruzzese (utg.): ''Giorno di festa e altri racconti''. Rizzoli, Milano 1963.<ref>Innhold: Giorno di festa. – L'opera all'arena. – Il monte di contechristo. – „Bird watchers“. – Fratelli d'America. – Toscani di sinistra. – Il rodone.</ref>
* ''Incontri italiani''. Rizzoli, Milano 1976.
* ''Montanelli narratore''. Rizzoli, Milano 1988.
* ''Le nuove stanze''. Rizzoli, Milano 2001.
* ''Una voce poco fa''. Il mulino, Milano 1995.
* ''Le stanze. Dialoghi con gli italiani''. Rizzoli, Milano 1998.
* ''Professione verità''. Laterza, Bari 1986.

=== Historiske og andre fagbøker ===
* ''Commiato dal tempo di pace''. Il selvaggio, Roma 1935.
* ''Primo tempo''. Panorama, Milano 1936.
* ''Albania una e mille''. Paravia, Torino 1939.
* ''Vecchia e nuova Albania''. Garzanti, Milano 1939.
* ''Cronache di guerra''. Ed. Nuova, Milano 1978 (EA Mailand 1940)<ref>Innhold: La lezione polacca. – I cento giorni della Finlandia. – Addio, Wanda.</ref>
* ''Guerra nel fiordo''. Mondadori, Milano 1942.
* ''Morire in piedi''. Longanesi, Milano 1949.
* ''Padri della patria''. Mondadori, Milano 1949.
* ''[[Aleksander Ivanowitsj Herzen|Herzen]]. Vita''. Rizzoli, Milano 1961.<ref>tidligere tittel: ''Vita sbagliata di un fuoruscito. A. Herzen, 1811–1871''.</ref>
* ''Andata e ritorno''. Vallecchi, Firenze 1955.
* ''Storia di Roma''. Longanesi, Milano 1959.
** tysk: ''Diese Römer. Geschichten aus der Antike''. Dtv, München 2006, ISBN 3-423-09456-7
* ''Storia dei Greci''. Rizzoli, Milano 1960.
* ''Reportage su Israele''. Editrice Derby, Milano 1960.
* med [[Marco Nozza]]: ''[[Giuseppe Garibaldi|Garibaldi]]''. Rizzoli, Milano 1962.
* ''[[Dante Alighieri|Dante]] e il suo secolo''. Rizzoli, Milano 1983, ISBN 88-17-42000-X (EA Milano 1963).
* med [[Roberto Gervaso]]: ''Storia d'Italia''. Rizzoli, Milano
** ''L'Italia dei comuni''. 1965.
** ''L'Italia dei secoli bui''. 1965.
** ''L'Italia dei secoli d'oro''. 1967.
** ''L'Italia della Controriforma''. 1968.
** ''L'Italia del Seicento''. 1969.
** ''L'Italia del Settecento''. 1970.
** ''La fine del Medioevo''. 1975.
* ''Per Venezia''. Sodalizio del libro, Venezia 1970.
* ''Rumor visto da Montanelli''. N. Pozza, Vicenza 1970.
* ''L'Italia giacobina e carbonara''. Rizzoli, Milano 1971.
* ''L'Italia del Risorgimento''. Rizzoli, Milano 1972.
* ''L'Italia dei notabili''. Rizzoli, Milano 1973.
* ''L'Italia di Giolitti''. Rizzoli, Milano 1974.
* ''L'Italia in camicia nera''. Rizzoli, Milano 1976.
* ''I protagonisti'', Milano, Rizzoli, 1976.
* Marcello Staglieno (utg.): ''Controcorrente''. Europea di Edizioni, Milano 1979/80.<ref>Essays, først offentliggjort i ''[[Il Giornale|Il giornale nuovo]]''.</ref>
# 1979.
# 1980.
# ''1974–1986''. 1987.
# ''Il meglio di Controccorente. 1974–1992''. 1995.
* med [[Mario Cervi]]: ''L'Italia''. Rizzoli, Milano
** ''L'Italia littoria''. 1979.
** ''L'Italia dell'Asse''. 1980.
** ''L'Italia della Repubblica''. 1985.
** ''L'Italia della disfatta''. 1982.
** ''L'Italia del miracolo''. 1987.
** ''L'Italia dei due Giovanni''. 1989.
** ''Milano Ventesimo Secolo''. 1990.
** ''L'Italia degli anni di piombo''. 1991.
** ''L'Italia degli anni di fango''. 1993.
** ''L'Italia di Berlusconi''. 1994.
** ''L'Italia dell'Ulivo''. 1997.
** ''L'Italia del Novecento''. 1998.
** ''L'Italia del millennio. Sommario di dieci secoli di storia''. 2000.
* Manlio Cancogni, Piero Malvolti (Hrsg.): ''Il testimone''. Longanesi, Milano 1992.
* ''Cronache di storia''. Editoriale Nuova, Milano 1979.
* mit Marcello Staglieno und Renato Besana: ''L'Archivista. Tra cronaca e storia''. SEE, Milano 1980.
* mit Marcello Staglieno: ''Leo Longanesi''. Rizzoli, Milano 1984.
* mit Paolo Granzotto: ''Sommario di Storia d'Italia dall'Unità ai giorni nostri''. Rizzoli, Milano 1986.
* mit Beniamino Placido: ''Eppur si muove. Cambiano gli italiani?'' Fabbri, Milano 1995.
* ''L'impero''. Sansoni, Firenze 1995.
* ''Figure & Figuri del Risorgimento''. Editoriale Viscontea, Pavia 1987 (etterord av Marcello Staglieno).
* ''Ritratti''. Rizzoli, Milano 1988.
* ''Firenze''. Mondadori, Milano 1991.
* ''Dentro la storia''. Rizzoli, Milano 1992.
* ''Istantanee. Figure e figuri della Prima Repubblica''. Rizzoli, Milano 1994.
* Maurizio Viroli (utg.), Vittorio Foa, Rita Levi-Montalcini, Indro Montanelli, Leopoldo Pirelli (medb.): ''Colloquio sul Novecento. 31 gennaio 2001, Sala della Lupa di Palazzo Montecitorio''. Camera dei Deputati, Roma 2001.

=== Teater ===
* ''Il generale della Rovere''. Rizzoli, Milano 1959.
** Tysk: ''Die Rolle seines Lebens. 2 Akte''. Bloch, Berlin 1967.
** Dreiebok: ''Il generale''. Roma 1959.<ref>Filmet med regissøren [[Roberto Rosselini]]: ''Generale della Rovere''.</ref>
* ''Teatro''. Rizzoli, Milano 1962.<ref>Inhalt: Viva la dinamite. – I sogni muoionoall'alba. – Kibbutz. – Resisté. – Cesare e Silla.</ref>

==Referanser==
<references/>


==Litteratur==
==Litteratur==
* Giancarlo Mazzuca: ''Indro Montanelli. La mia voce''. [[Sperling & Kupfer]], Mailand, 1995 (Interviews).
* Giancarlo Mazzuca: ''Indro Montanelli. La mia voce''. [[Sperling & Kupfer]], Milano, 1995

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}



{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Siste sideversjon per 6. sep. 2020 kl. 12:15

Indro Montanelli
Født22. apr. 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fucecchio[1]
Død22. juli 2001[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Milano[1]
BeskjeftigelseJournalist, skribent, manusforfatter, filmregissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Firenze[5]
EktefelleColette Rosselli (1974–1996)[5]
NasjonalitetKongedømmet Italia (1909–1946)
Italia (1946–2001)
Medlem avAccademia della Crusca
Utmerkelser
11 oppføringer
Minnemedaljen for felttoget i Øst-Afrika
Krigsfortjenstkorset
Kommandør av første klasse av Finlands løves orden[6]
Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1963)[7]
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1995)[8]
Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora (1996)
Verdens pressefrihetshelter (2000)
Bagutta-prisen (1951)
Premio Ischia Internazionale di Giornalismo (1980)
International Editor of the Year Award (1994)
Premio Bancarella (1967)[9]
Indro Montanelli på Commons

Indro Montanelli (født 22. april 1909 i Fucecchio i Toscana i Italia, død 22. juli 2001 i Milano) var en italiensk journalist og forfatter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Montanellis begynte å studere ved Universitetet i Firenze på 1920-tallet.

Soldat

[rediger | rediger kilde]

Da Mussolini erklærte krig mot Abessinia med den hensikt å gjøre Italia til et verdensimperium, forlot Montanelli umiddelbart sitt journalistiske arbeide og han meldte seg frivillig verneplikt til krigen mot Abessinia.

Da han kom tilbake fra krigen i Abessinia, ble Montanelli korrespondent i Spania for dagsavisen Il Messaggero, der han opplevde den spanske borgerkrigen fra Francisco Francos side.

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Den 1. september 1939 ble Polen invadert av det nasjonalsosialistiske Tyskland. Montanelli var da i Berlin og rapporterte derfra.

Montanelli var også vitne til den tyske invasjonen av Norge i april 1940.

Med Italias inngang i den andre verdenskrig i juni 1940, ble Montanelli sendt som krigskorrespondent til Frankrike og senere til Balkan.

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

I 1945 mens han gjemte seg i Sveits, ga Montanelli ut romanen Drei Kreuze, som senere dukket opp på italiensk med tittelen Qui non riposano (Her kan de ikke hvile).

Montanelli grunnla avisen Il Giornale som han ledet etter å ha sluttet i Corriere della Sera, i oktober 1973.

Den 2. september 1977 ble Montanelli skutt fire ganger i bena av medlemmer av De røde brigader.

I 1994 ble Montanelli tildelt utmerkelsen International Editor of the Year Award fra World Press Review.[trenger referanse] I 1996 ble Montanelli tildelt den spanske utmerkelsen Fyrsten av Asturias' pris for kommunikasjon og humaniora.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Autobiografisk

[rediger | rediger kilde]
  • Guerra e pace in Africa Orientale. Vallecchi, Firenze 1937 (Memoarer)
  • Incontri. Longanesi, Milano 1950ff
  1. Pantheon minore. 1950.
  2. Tali e quali. 1951.
  3. I rapaci in cortile. 1952.
  4. Busti al pincioi.
  5. Facce di bronzo.
  6. Bella figure.
  • Lettere a Longanesi. Longanesi, Milano 1955.
  • Tagli su misura. Rizzoli, Milano 1960.
  • Caro direttore. Rizzoli, Milano 1991.
  • Paolo Di Paolo (bearb.): Nella mia lunga e tormentata esistenza. Lettere da una vita. Rizzoli, Milano 2012.
  • Caro lettore. Rizzoli, Milano 1998.
  • Eugenio Melani (bearb.): La stecca nel coro 1974–1994. Una battaglia contro il mio tempo. Rizzoli, Milano 2000.

Skjønnlitteratur

[rediger | rediger kilde]
  • XX Battaglione eritreo. Panorama, Milano 1936.
  • Ambesà. Garzanti, Milano 1939.
  • Giorno di festa. Mondadori, Milano 1939.
  • Gente qualunque. Bompiani, Milano 1942.[10]
  • I libelli Rizzoli, Milano 1993, ISBN 88-17-11586-X.[11]
  • Gli incontri. Rizzoli, Milano 1961.
  • Eva Timbaldi Abruzzese (utg.): Giorno di festa e altri racconti. Rizzoli, Milano 1963.[12]
  • Incontri italiani. Rizzoli, Milano 1976.
  • Montanelli narratore. Rizzoli, Milano 1988.
  • Le nuove stanze. Rizzoli, Milano 2001.
  • Una voce poco fa. Il mulino, Milano 1995.
  • Le stanze. Dialoghi con gli italiani. Rizzoli, Milano 1998.
  • Professione verità. Laterza, Bari 1986.

Historiske og andre fagbøker

[rediger | rediger kilde]
  • Commiato dal tempo di pace. Il selvaggio, Roma 1935.
  • Primo tempo. Panorama, Milano 1936.
  • Albania una e mille. Paravia, Torino 1939.
  • Vecchia e nuova Albania. Garzanti, Milano 1939.
  • Cronache di guerra. Ed. Nuova, Milano 1978 (EA Mailand 1940)[13]
  • Guerra nel fiordo. Mondadori, Milano 1942.
  • Morire in piedi. Longanesi, Milano 1949.
  • Padri della patria. Mondadori, Milano 1949.
  • Herzen. Vita. Rizzoli, Milano 1961.[14]
  • Andata e ritorno. Vallecchi, Firenze 1955.
  • Storia di Roma. Longanesi, Milano 1959.
  • Storia dei Greci. Rizzoli, Milano 1960.
  • Reportage su Israele. Editrice Derby, Milano 1960.
  • med Marco Nozza: Garibaldi. Rizzoli, Milano 1962.
  • Dante e il suo secolo. Rizzoli, Milano 1983, ISBN 88-17-42000-X (EA Milano 1963).
  • med Roberto Gervaso: Storia d'Italia. Rizzoli, Milano
    • L'Italia dei comuni. 1965.
    • L'Italia dei secoli bui. 1965.
    • L'Italia dei secoli d'oro. 1967.
    • L'Italia della Controriforma. 1968.
    • L'Italia del Seicento. 1969.
    • L'Italia del Settecento. 1970.
    • La fine del Medioevo. 1975.
  • Per Venezia. Sodalizio del libro, Venezia 1970.
  • Rumor visto da Montanelli. N. Pozza, Vicenza 1970.
  • L'Italia giacobina e carbonara. Rizzoli, Milano 1971.
  • L'Italia del Risorgimento. Rizzoli, Milano 1972.
  • L'Italia dei notabili. Rizzoli, Milano 1973.
  • L'Italia di Giolitti. Rizzoli, Milano 1974.
  • L'Italia in camicia nera. Rizzoli, Milano 1976.
  • I protagonisti, Milano, Rizzoli, 1976.
  • Marcello Staglieno (utg.): Controcorrente. Europea di Edizioni, Milano 1979/80.[15]
  1. 1979.
  2. 1980.
  3. 1974–1986. 1987.
  4. Il meglio di Controccorente. 1974–1992. 1995.
  • med Mario Cervi: L'Italia. Rizzoli, Milano
    • L'Italia littoria. 1979.
    • L'Italia dell'Asse. 1980.
    • L'Italia della Repubblica. 1985.
    • L'Italia della disfatta. 1982.
    • L'Italia del miracolo. 1987.
    • L'Italia dei due Giovanni. 1989.
    • Milano Ventesimo Secolo. 1990.
    • L'Italia degli anni di piombo. 1991.
    • L'Italia degli anni di fango. 1993.
    • L'Italia di Berlusconi. 1994.
    • L'Italia dell'Ulivo. 1997.
    • L'Italia del Novecento. 1998.
    • L'Italia del millennio. Sommario di dieci secoli di storia. 2000.
  • Manlio Cancogni, Piero Malvolti (Hrsg.): Il testimone. Longanesi, Milano 1992.
  • Cronache di storia. Editoriale Nuova, Milano 1979.
  • mit Marcello Staglieno und Renato Besana: L'Archivista. Tra cronaca e storia. SEE, Milano 1980.
  • mit Marcello Staglieno: Leo Longanesi. Rizzoli, Milano 1984.
  • mit Paolo Granzotto: Sommario di Storia d'Italia dall'Unità ai giorni nostri. Rizzoli, Milano 1986.
  • mit Beniamino Placido: Eppur si muove. Cambiano gli italiani? Fabbri, Milano 1995.
  • L'impero. Sansoni, Firenze 1995.
  • Figure & Figuri del Risorgimento. Editoriale Viscontea, Pavia 1987 (etterord av Marcello Staglieno).
  • Ritratti. Rizzoli, Milano 1988.
  • Firenze. Mondadori, Milano 1991.
  • Dentro la storia. Rizzoli, Milano 1992.
  • Istantanee. Figure e figuri della Prima Repubblica. Rizzoli, Milano 1994.
  • Maurizio Viroli (utg.), Vittorio Foa, Rita Levi-Montalcini, Indro Montanelli, Leopoldo Pirelli (medb.): Colloquio sul Novecento. 31 gennaio 2001, Sala della Lupa di Palazzo Montecitorio. Camera dei Deputati, Roma 2001.

Teater

[rediger | rediger kilde]
  • Il generale della Rovere. Rizzoli, Milano 1959.
    • Tysk: Die Rolle seines Lebens. 2 Akte. Bloch, Berlin 1967.
    • Dreiebok: Il generale. Roma 1959.[16]
  • Teatro. Rizzoli, Milano 1962.[17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, oppført som MONTANELLI, Indro, Dizionario biografico degli italiani indro-montanelli, utgitt 2011, besøkt 15. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 31299, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1279, besøkt 13. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xs94jc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani indro-montanelli, besøkt 23. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.hs.fi, besøkt 25. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 4. desember 2013[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 4. desember 2013[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ premiobancarella.it[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Innhold: Giorno di festa. – Qui non riposano.
  11. ^ Innhold: Mi marito Karl Marx. – Il buonuomo Mussolini. – Addio, Wanda!.
  12. ^ Innhold: Giorno di festa. – L'opera all'arena. – Il monte di contechristo. – „Bird watchers“. – Fratelli d'America. – Toscani di sinistra. – Il rodone.
  13. ^ Innhold: La lezione polacca. – I cento giorni della Finlandia. – Addio, Wanda.
  14. ^ tidligere tittel: Vita sbagliata di un fuoruscito. A. Herzen, 1811–1871.
  15. ^ Essays, først offentliggjort i Il giornale nuovo.
  16. ^ Filmet med regissøren Roberto Rosselini: Generale della Rovere.
  17. ^ Inhalt: Viva la dinamite. – I sogni muoionoall'alba. – Kibbutz. – Resisté. – Cesare e Silla.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Indro_Montanelli&oldid=20742668»